{"id":832,"date":"2025-11-30T13:24:19","date_gmt":"2025-11-30T13:24:19","guid":{"rendered":"https:\/\/bestemorbusch.no\/?p=832"},"modified":"2025-12-02T21:44:39","modified_gmt":"2025-12-02T21:44:39","slug":"noen-dager","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/2025\/11\/30\/noen-dager\/","title":{"rendered":"Noen dager…"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette ble skrevet i to omganger. Den f\u00f8rste delen for ca 8 m\u00e5neder siden. Den ble da ikke publisert. Det siste ble lagt til i dag, og jeg fant ut at jeg ville publisere dette slik det ble:<\/h2>\n\n\n\n

Noen dager er tyngre enn andre. N\u00e5r jeg leser om han som bruker fotballen til \u00e5 holde sitt hum\u00f8r oppe, kjenner jeg meg igjen. Jeg har de siste to \u00e5rene brukt Glimt og kampene deres til \u00e5 holde mitt hum\u00f8r p\u00e5 et niv\u00e5 jeg \u00f8nsker. Det har ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5 enkelt. <\/p>\n\n\n\n

I november for godt over ett \u00e5r siden inviterte jeg til bursdagsselskap. Det var meget hyggelig med gode venner og god mat, og til og med min s\u00f8ster og hennes kone kunne komme. Jeg hadde varslet dem tidlig nok, alts\u00e5 flere m\u00e5neder i forveien. Tantene kom og hadde med seg onklene, og vi hadde en meget hyggelig kveld.<\/p>\n\n\n\n

Etter selskapelighetene satte jeg meg ned for “\u00e5 tenk igjennom tingan en gang te” (Sitat “Mjelle” av Terje Nilsen). Jeg vet jo at folk ikke bare dukker opp hos hverandre lenger. Alle unntatt meg. Jeg gj\u00f8r det. Ingen inviterer til selskap, bare jeg gj\u00f8r det. Bursdag eller annet. Dermed bestemte jeg meg for \u00e5 f\u00f8lge med. Hvem inviterer til hva. N\u00e5r gj\u00f8r de eventuelt det. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 har det g\u00e5tt 1 \u00e5r og nesten 5 m\u00e5neder (500 dager). De eneste invitasjonene jeg har f\u00e5tt, er \u00e5 v\u00e6re med til Mor og Far n\u00e5r ting skjer der i huset. Mor og Far er ikke min mor og far, men jeg har i alle \u00e5r f\u00e5tt l\u00e5ne dem. Og jeg stiller opp for dem, hvis de trenger hjelp. Nok om det, og tilbake til invitasjoner: Jeg har hatt ett bes\u00f8k hjemme hos meg etter det siste selskapet da jeg feiret bursdag i november for over ett \u00e5r siden. Jeg hadde en venninne innom en gang i fjor som det eneste bes\u00f8ket uten invitasjon fra meg. Jeg har ikke v\u00e6rt i noe annet selskap enn det sedvanlige p\u00e5 nytt\u00e5rsaften hos annen venninne, og bursdager hos Mor og Far. Jeg har v\u00e6rt hos tantene etpar ganger, og s\u00e5 vidt v\u00e6rt inne hos min s\u00f8ster (ca 10 min) da jeg i slutten av januar i \u00e5r dro innom med hjemmestrikka julegaver som de skulle hatt i fjor. I tilfelle jeg glemmer noen invitasjoner\/bes\u00f8k, s\u00e5 kan jeg legge p\u00e5 50 %, og jeg kommer da opp i ca 15 p\u00e5 500 dager.<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis er jeg en person som trives meget godt i eget selskap. Likevel har jeg tidvis f\u00f8lt meg alene, og ensom. N\u00e5r jeg ikke lenger inviterer, blir det ingen selskaper rundt meg. Og jeg vet jo hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re; invitere til selskap, men jeg har ikke lyst. Jeg hadde lyst til at andre skulle ta den jobben, og invitere meg. <\/p>\n\n\n\n

Og bare for \u00e5 ha sagt det: N\u00e5 er det for sent. N\u00e5 vil jeg ikke ha en invitasjon, for n\u00e5 har jeg sagt fra om det. N\u00e5 trenger jeg ikke det lenger. N\u00e5 vil jeg kun bruke dagene p\u00e5 meg selv, og slik jeg vil, og slippe andre. Til deg som leser dette: du hadde muligheten fram til du leste dette, men ikke n\u00e5 lenger. Svaret mitt er NEI, jeg kommer ikke. <\/p>\n\n\n\n

Om jeg er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re vrang? Ja, faktisk. Siden ingen har funnet at de kunne stikke innom her uten invitasjon p\u00e5 over ett \u00e5r, s\u00e5 blir jeg vrang. Og ingen andre enn invitasjon til Mor og Far og den ene venninna sin bursdag – ja, s\u00e5 blir jeg vrang. <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor komme med dette n\u00e5? Jeg f\u00f8lte meg ensom i kveld, og jeg \u00f8nsket at noen ringte eller stakk innom. Jeg kom p\u00e5 han jeg leste om som brukte fotballen til \u00e5 holde seg flytende, og jeg husket at jeg gr\u00e5t da jeg leste det. Jeg gr\u00e5t fordi jeg kjente meg igjen, og jeg vet akkurat hvor vondt han har hatt det og har det. <\/p>\n\n\n\n

Jeg mistet fotfestet da Stig d\u00f8de. Jeg visste ikke det f\u00f8r det hadde g\u00e5tt over ett \u00e5r. Jeg forsto ikke hva som skjedde med meg f\u00f8r det hadde g\u00e5tt lang tid etter at han d\u00f8de. Jeg forsto ikke at jeg er og har v\u00e6rt dypt deprimert de siste vel to \u00e5rene. Depresjonen arter seg slik at jeg trekker meg fra sosiale event og \u00f8nsker ikke \u00e5 delta p\u00e5 ting jeg holdt p\u00e5 med f\u00f8r. Jeg har dratt p\u00e5 kamper fordi det kunne jeg gj\u00f8re alene. Jeg har sluppet \u00e5 forholde meg til andre n\u00e5r jeg er alene. Jeg har ikke \u00f8nsket det slik, men jeg har ikke klart \u00e5 forholde meg til andre p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Vi har alle et standardsvar n\u00e5r folk sp\u00f8r hvordan vi har det: “Joda, det g\u00e5r bra.” Men gj\u00f8r det n\u00e5 det? Ikke alltid. Jeg har det ikke bra, og trekker meg ut av alt og vil bare v\u00e6re alene, men jeg \u00f8nsker det egentlig ikke. Det som blir vanskelig er at jeg vil og vil ikke v\u00e6re sammen med andre. Jeg \u00f8nsker og \u00f8nsker ikke at noen drar meg ut av dette. Jeg vil v\u00e6re med \u00e5 spille i korps, men korpset har gitt meg den perfekte unnskyldning for ikke \u00e5 v\u00e6re med, og jeg griper den lett. Og jeg blir vrang. Jeg vil, men jeg vil ikke. Og m\u00e5 man si fra om at man trenger hjelp, blir det for dumt om noen tilbyr hjelp. “Damned if I do, and damned if I don’t. “<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rets hjertesukk. Jeg trengte bare \u00e5 skrive dette. Hvis du leser det, har jeg bestemt meg for at det fortjener \u00e5 bli publisert. Hvis ikke, vil dette v\u00e6re kun for mine \u00f8yne. <\/p>\n\n\n\n

November 2025: Jeg kom inn p\u00e5 bloggen min og fant dette som til n\u00e5 ikke har v\u00e6rt publisert. Det st\u00e5r at det er ca 8 m\u00e5neder siden jeg skrev dette. Det triste er at det fortsatt er like sant. Med ett par unntak, men det f\u00f8rste unntaket kom ikke fra min familie, men fra en venn av min familie, en som mente at jeg kanskje burde f\u00e5 invitasjon til min svigerinnes 60-\u00e5rsdagsfeiring i oktober- en feiring hun ikke visste om. Min s\u00f8ster visste om det, og overlot til sin venn \u00e5 invitere meg. Og min mor betalte selskapet.<\/p>\n\n\n\n

Det andre unntaket var n\u00e5 nettopp. Min gode venninne fra barndommen – hun som fortsatt holder ut med meg – hun inviterte nettopp til bursdagsfeiring av meg. Tusen takk!<\/p>\n\n\n\n

Jeg ringte min mor tidligere i h\u00f8st, men hun kunne ikke snakke med meg fordi hun ikke hadde s\u00e5 mye stemme. Hun var nyoperert for kreft i magen, og hadde funnet ut at jeg ikke trengte \u00e5 vite det. Hva kan man gj\u00f8re med det? B\u00f8r jeg ringe min mor og late som om dette ikke har skjedd; sp\u00f8rre hvordan det g\u00e5r, og legge ballen d\u00f8d, eller hva gj\u00f8r man?<\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler at jeg sitter igjen helt alene, bortsett fra min datter og de f\u00f8r omtalte Mor og Far og mine to venninner. Jeg vet ikke hva jeg har gjort eller ikke gjort for \u00e5 fortjene dette, bortsett fra \u00e5 ikke ringe min mor n\u00e5r hun vil snakke med meg. Men jeg vet jo ikke n\u00e5r dette er, siden hun ikke ringer meg heller. For meg f\u00f8les det som om noe har g\u00e5tt i vrangl\u00e5s, og jeg gidder ikke \u00e5 lete etter n\u00f8kkelen. <\/p>\n\n\n\n

Jeg forst\u00e5r at sorg ikke er likedan for alle. Noen s\u00f8rger seg gjennom det hele i l\u00f8pet av kort tid og er klar til \u00e5 g\u00e5 videre, finne ny kj\u00e6reste og leve livet. Jeg fikk ikke til \u00e5 g\u00e5 videre da jeg trodde at jeg var klar for nye utfordringer, fordi jeg s\u00f8rger enn\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Det har g\u00e5tt nesten tre \u00e5r siden Stig d\u00f8de. Jeg b\u00e6rer han i hjertet hver dag, og det er slitsomt, for jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 ham ut derfra. Jeg har jo ingen \u00e5 snakke om dette med, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 skrive det av meg. Til n\u00e5 har det ikke hjulpet, og jeg holder p\u00e5, men…<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 er jeg tilbake til at jeg trekker meg fra sosial omgang med folk fordi jeg ikke gidder. Jeg drikker ikke, og kj\u00f8rer heller bil til og fra, og dermed er jeg ikke s\u00e6rlig hyggelig \u00e5 dra p\u00e5 byen sammen med for slike som drikker mer enn de spiser n\u00e5r de er p\u00e5 byen. Ingen inviterer meg hjem til seg, slik jeg inviterte dem til meg f\u00f8r (bortsett fra den f\u00f8r omtalte venninna). Ingen ringer meg – av mine aller n\u00e6rmeste – de har nok med sitt. Ikke at jeg heller ringer f.ex. min s\u00f8ster. Hun svarer aldri, s\u00e5 det sluttet jeg med for lenge siden. Og det virker som om min mor heller ikke \u00f8nsker \u00e5 snakke med meg, s\u00e5 da lar jeg v\u00e6re \u00e5 ringe henne ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Jeg d\u00f8mmer meg selv til et liv uten familie, bortsett fra den familien jeg har valgt meg selv, og min datter med hennes familie. Jeg velger fotballkamper med fotballfamilien min foran mulige middager her med dem jeg spiste med for to \u00e5r siden. Jeg velger korps foran bytur med min s\u00f8ster. Og jeg velger meg Mor og Far foran min egen mor.<\/p>\n\n\n\n

Jeg vil takke deg som har lest helt hit. Du vet hvorfor jeg oppf\u00f8rer meg overfor min familie slik jeg gj\u00f8r. Jeg h\u00e5per du har en fin dag, og at du har det bra med din familie. Ta vare p\u00e5 det som er bra, og gi slipp p\u00e5 det som ikke er bra. Husk at det meste lett kan g\u00e5 bra. Og det som gj\u00f8r vondt, det g\u00e5r over – f\u00f8r eller siden – slik som mitt savn av Stig – f\u00f8r eller siden. Jeg vet jeg er god til \u00e5 gi gode r\u00e5d, og jeg vet at jeg ikke er s\u00e5 god til \u00e5 f\u00f8lge dem selv. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette ble skrevet i to omganger. Den f\u00f8rste delen for ca 8 m\u00e5neder siden. Den ble da ikke publisert. Det siste ble lagt til i dag, og jeg fant ut at jeg ville publisere dette slik det ble: Noen dager er tyngre enn andre. N\u00e5r jeg leser om han som bruker fotballen til \u00e5 holde […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":360,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=832"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":847,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/832\/revisions\/847"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/360"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/bestemorbusch.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}