I dag er det ut på tur til Albir. Hvis jeg husker rett, er dette der Anita og Bjørg pleier å feriere når de er her sør. De snakker også om Altea, og her passerer vi Altea Hills med bussen, et sted hvor oligarker bor. Vi skal gå til fyret i Albir og vi skal gå oss bort etterpå, alene eller sammen.
Vi kjørte buss til Albir Garden Resort hvor vi fikk en slags omvisning. Jeg forsto såpass at dette var et annet Aller Travel-sted. Det var to etasjer høyt, så man fikk sol mesteparten av dagen, og de har et flott badeanlegg. Tre bassenger; 2 ganske dype og ett kun for de minste. Ikke lett å ta bilder uten å få med mennesker, men jeg klarte det, tror jeg.
Fine blomster har de også i Albir:
Vi stakk innom Sjømannskirken, som finnes over hele verden. De hadde brus, og det så ut som om det hadde vafler og kaffe. Det sies også at de serverer grøt på lørdager. Jeg kjøpte meg en brus, da vi kom ned fra turen vår.
Men opp til fyret: Det var en parkeringsplass dersom noen skulle komme dit med bil. Det er ca 2,5 km opp dit og like langt tilbake, så man bør ha med vann og kanskje en liten banan eller noe annet hvis man føler for det. Turen går opp og ned i terrenget, så det er ikke bare stigning oppover eller bare nedoverbakke tilbake. Det er asfalt hele veien, og det er benker og søppeldunker med ujevne mellomrom. Når man kommer opp, er det et oppusset fyrtårn hvor de har en utstilling der om arbeidene og hva som finnes under vann rundt tårnet. Turen er god trim, og har man noen å gå sammen med, er samtaletempo passe. Går man alene bestemmer man jo selv, men da er det mulig å ta i litt mer – hvis man vil. Jeg så mange som trimmet den turen.
Det ble noen bilder på turen også. Starter med ett tatt i retning Calpe. Jeg tok RAW-foto for å se om jeg fikk til å se hotellet jeg bor på. På minnebrikken finner jeg også et vanlig bilde av akkurat det samme, så det kan jeg bruke her.
Etterpå var jeg som nevnt innom Sjømannskirken og kjøpte en brus før jeg gikk retning strandpromenaden.
Jeg spaserte bortover og fant et sted å sitte ned for en lunsj. Jeg så mange kelnere, men ingen kom for å tørke av bordet foran meg. Jeg sendte en melding til Anita og Bjørg, så jeg vet hvor lenge jeg satt før jeg reiste meg opp og gikk til disken. Da hadde alle rundt meg fått tørket av sine bord, og de hadde fått servering. Jeg spurte om de så meg, og om noen av dem kunne tenke seg å tørke av bordet der jeg satt og servere meg. Litt frekk i tonen, men jeg hadde vært der i over 20 minutter. Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes, men kelnerne mente at jeg kunne ha gjort ett eller annet annerledes enn jeg gjorde. Jeg bare reiste meg og gikk da de kom for å tørke av bordet. Så var i alle fall bordet klar til nestemann som visste hva man måtte gjøre for å oppnå kontakt med kelnerne. Så skulle du reise hit til Albir, må du finne ut hva de enkelte kelnerne trenger av hint, tegn, eller hva for å å få servering. Jeg forstår det ikke…
Jeg gikk noen meter bortover, og fant et annet sted. Der ble jeg godt tatt i mot, fikk bord, og servering og mat på et blunk. Så min anbefaling går til Zero Zero. Jeg gjorde ingen ting annerledes der enn på det første stedet, men jeg fikk servering; masse god drikke og nydelig mat! Og ho som serverte meg var meget hyggelig! Så stor takk til ho og dem!
Så satte jeg den ene foten foran den andre og gikk til Altea. Jeg fant jernbanestasjonen, men fant ikke ut av togene, så jeg spurte om de som jobbet der kunne hjelpe meg med en taxi, noe de gjorde. Jeg fikk et telefonnummer, og retning for nærmeste holdeplass (50 meter den veien jeg kom fra, og jeg hadde ikke sett de store bokstavene som var malt på asfalten…). Heldigvis så jeg sikkert passe hjelpeløs ut, at jeg fikk hjelp. Jeg var sliten. Jeg hadde gått mer enn ei mil i varmen. Jeg startet ikke målingene før vi kom til parkeringsplassen der vi skulle gå mot fyret, og vi hadde gått kanskje en drøy kilometer før det. Målingene derfra viste 10,1 km.
