Æ e klar! Allerede i går kveld før jeg gikk til sengs var klærne hentet fram. Jeg har med Glimtflagget, Gul Glimtskjorte, Gul Glimtjakke, Gule sokker, Gule sko og Gul solhatt. Jeg har min Gule ryggsekk, min Gule toalettmappe, og selvfølgelig har jeg med et Glimtskjerf. På det står det: “Vi skal aldri stopp!” I tillegg stiller hotellet med Gule dyner. Og det blir sort skjørt tenker jeg. Kanskje er det varmt nok…
Jeg er uansett kampklar! Jakka ligger klar på senga, og skoa står på gulvet.
Og “Ført Evig” under sokkene!
Fant ut at det ville være bra å bruke noe av dagen til å gå ut på tur. Jeg gikk borti gata og fant en bar hvor jeg spiste brunsj. Maten var helt grei, og langt om lenge fikk jeg meg en kopp kaffe og et kakestykke også, men etter det var det som om jeg ikke var der. Jeg hadde kanskje et håp om at en gul genser ville hjelpe meg der jeg satt. Men neida, det tok lang tid før jeg fikk regninga, og enda lenger tid før kelneren IKKE kom og hentet kortet. Jeg kledde på meg jakke, men det så ikke ut til å hjelpe. Til slutt gikk jeg bare, etter å ha lagt igjen så akkurat som jeg kunne. Ingen tips for å overse meg, der altså. Jeg har offisielt blitt en sur gammel dame! >:(
Ikke alle på ferie er like heldige som det jeg er:
Jeg forvillet meg bortover en gate og nedover en annen og plutselig var jeg på en helt annen strand enn den jeg kom fra. Litt tilbake og bortover, og der var jeg ved Las Salinas igjen (dammen bak hotellet). Jeg gikk rundt dammen, og tilbake til hotellet, og har i følge klokka gått 4,3 km. Det eneste jeg hadde ønsket meg var at flaska med vann ikke sto igjen på kjøkkenbordet. Den var god å finne da jeg kom hjem!
Rundt vannet ved hotellet
Så var det bare å vente litt, bare noen timer, til kamp. Fant ut at jeg kunne se på målfesten til de som spilte klokken 18.00. Verre kaklehøner enn de gutta som sitter i studio skal du lete lenge etter. Tenk å sitte i timesvis å bare snakke tull – og litt fotball, men for det meste tull om ingenting vesentlig. Utrolig, men tida gikk, og jeg fikk med meg at Molde tapte hjemme.
Så var det kamp. Man burde ikke se kamp alene. Jeg måtte ta fram strikketøyet for ikke å gå på veggene eller forlate rommet. Hadde air-pods på, så uansett hvor jeg gikk inne i leiligheta, så hørte jeg kampen. Det var kjempespennende, og det så lenge ut til at det ble uavgjort. Da det var igjen ca 30 sekunder ble det dømt straffe mot Gundersen som kom borti ballen med handa inne i 16-meteren. Stakkars han! Men vi har enda 90 minutter igjen, og 1-2 borte er OK. Vi spilte bedre enn dem. Heia Glimt! BGFE!
