Som antatt var klokka bare 04.30 da denne dagen startet. Rolig, ja, man har da ferie: Kaffe på senga, litt musikk, og litt frukt til frokost i fred og ro. Rundt klokken 08.30 bar det ut på tur. Jeg har lovet meg selv minst tre turer hver uke jeg er her, så denne uka må jeg klokke inn en til – på egenhånd. Fra dagens tur rundt Las Salinas, men først mot soloppgangen ved hotellets inngangsparti:
Dette ser ut som om de kan være hegrer:
Og her kan det se ut for at de er flamingoer:
Jeg henger litt etter…
Til frokost etter turen ble jeg hånklet inn for å sitte med noen damer jeg hadde gått tur sammen med, så det ble en koselig stund. Deretter tok jeg meg litt “kontortid”. Denne vil nok variere fra dag til dag, alt etter om jeg har noe å holde på med eller ikke. Men det blir i utgangspunktet kontortid hver dag, tenker jeg.
Jeg tok meg en tur ut på egen hånd, og ruslet bortover strandpromenaden. Det var såpass mye vind at jeg vurderte hjemlengsel, men skrinla den med en gang. Denne karen sto på samme plass både når jeg gikk bortover, og når jeg kom tilbake. Så veldig ensom ut..
Flere som er alene:
Noen bruker stranda og vinden til noe lurt – vindsurfing, eller hva det heter:
Det blåste ganske mye:
Jeg gikk mot gamlebyen (rart hvordan alle disse stedene rundt Middelhavet har en gamleby), og fant et spisested:
Jeg bestilte kylling, men jeg lurer på om de kanskje har fisk som hovedingrediens på menyen:
På vei hjem fant jeg flere motiver. Det er ikke fugler alt som flyr:
Etter hjemkomst ble det en liten lur før jeg spiste middag sammen med de andre som er her gjennom Aller Travel. Middagen var nydelig, og jeg fant litt frukt til dessert: det er ikke akkurat tilrettelagt for de som ikke tåler gluten eller laktose.
Min mage har sagt i fra lenge, og jeg prøver å styre unna som best jeg kan. Det går stort sett bra, men selv med fokus på det så glipper det litt innimellom, noe jeg får igjen for etterpå. Jeg blir å spise frokost på rommet enn så lenge (frukt) og så får jeg ta det som det kommer. De har frukt i spisesalen også, men eplene er gamle og kiwien så hard at den ikke kan skjæres med de knivene de har ved bordene. Bananene er jeg usikker på, for jeg kom ikke dit, så kanskje får jeg prøve dem i morgen – hvis meg moter meg opp.
Støynivået i spisesalen er hinsides høyt, og alle snakker høyere enn naboen, så det er vondt å være der lenge. Det samme gjelder Aller sitt rom og baren fant jeg ut i går etter middag. Det kan ikke være noe støydemping der. Stakkars de som jobber der!
Det ble en tidlig kveld, og en rolig avslutning av dagen på rommet.